Matkontaktmaterialer
Ved bruk av aluminiumlegeringer, kobberlegeringer og stål i næringsmiddelindustrien finnes det regler for hva hver enkelt legering kan inneholde.
Kravene sikrer at materialene ikke avgir stoffer til næringsmidler i mengder som kan være helseskadelige. Hvis det er en helserisiko ved bruk av et bestemt metall eller en legering, kan det ikke godkjennes som matkontaktmateriale.
Er du i tvil kan du henvende deg til Mattilsynet: Produksjon, import og salg av matkontaktmaterialer | Mattilsynet
Aluminium
Samsvarserklæringer for aluminium i næringsmiddelindustrien:
Maksimalt innhold av grunnstoffer i aluminiumlegeringer
Denne tabellen viser grenseverdiene for ulike grunnstoffer i aluminiumlegeringer til bruk i næringsmiddelindustrien i henhold til EN 602:2007.
Grenseverdiene er oppgitt i % av densiteten.
|
|
Si |
Fe |
Cu |
Mn |
Mg |
Cr |
Ni |
Zn |
Zr |
Ti |
Annet |
|
% |
13,5 |
2 |
0,6 |
4 |
11 |
0,35 |
3 |
0,25 |
0,3 |
0,3 |
0,05 |
Kobber- og kobberlegeringer
Som hovedregel er kobber ikke egnet for kontakt med matvarer, da kobber kan gi bismak eller misfarge maten.
Det finnes imidlertid en rekke legeringer (AMPCO) som er testet og godkjent for kontakt med næringsmidler.
Du finner mer informasjon på AMPCOs nettsted: Food Approval Data | AMPCO METAL
Samsvarserklæringer for kobber til kontakt med næringsmidler:
Ta kontakt med oss hvis du trenger ytterligere dokumentasjon.
Rustfritt stål
Rustfritt stål er mye brukt i næringsmiddelindustrien, spesielt 1.4301 og 1.4401.
Samsvarserklæringer for rustfritt stål i næringsmiddelindustrien: